Oppsummering av 4 år som butikkeier

Jeg hadde minimalt med egenkapital, et gammelt og utslitt lokale utenfor sentrum, og en masse folk rundt meg som sa at det var umulig å drive med interiør på Årnes. Kompetansen min var at jeg likte å pusle litt med innredning og interiør på fritiden. Et spinkelt utgangspunkt rett og slett! Mange hadde prøvd før meg uten å lykkes. Flinke interiørfolk med mye egenkapital og nydelige butikker, som ikke hadde fått det til. Konklusjonen mange trakk var at Nesbuer ikke var flinke til å støtte opp om de lokale butikkene. De «glemte» å bruke nærbutikkene. Andre sa at Nesbuer var gjerrige. De ville bare ha varer på salg, og det ble det ikke noe butikk av. Det var kanskje disse konklusjonene som var den største drivkraften til å prøve nok en gang. Jeg klarte rett og slett ikke å tenke at Nesbuer er så veldig mye annerledes enn andre folk.

Min filosofi var at hvis jeg klarte å holde kostnadene nede, så var jeg heller ikke så avhengig av at salgstallene var på topp hele tiden. Min største «egenkapital» i oppstarten var nok ikke penger og interiørkompetanse, men en kjempestor dose pågangsmot, stahet og kanskje litt naivitet. Når jeg ser bilder fra oppstarten i dag, skjønner jeg jo godt at mange var skeptiske. Men jeg koste meg og hadde det gøy. Det var spennende å våkne opp hver morgen å tenke: kommer det noen i dag da tro? Og det kom alltid noen. For meg var det stort i seg selv. At noen tok turen til min butikk. Det var veldig gøy å skape noe selv!

Jeg hadde ordnet et lokale og dro så på Gave og interiørmessa for å plukke ut varer til butikken. Der var det overveldende mye fint å velge mellom. Den gangen visste jeg ikke hvor viktig det også var å tenke på hvor mye fraktkostnader som kom i tillegg, hvilke leverandører som hadde god service osv osv. Hvilke leverandører som var opptatt av at vi skulle lykkes, og de som bare var opptatt av å få dyttet ut egne varer. Som butikkeier blir man etter hvert ganske tøff på også å sette krav til service hos leverandørene. Ellers kan man fort bli utnyttet.

På gave og interiørmessa traff jeg også en bekjent som drev egen butikk, og hun gav meg et enkelt tips som var gull verdt: Det er mange som vil mene mye om hva du bør ta inn og hva som er fint. Men stol på deg selv, og følg magefølelsen! Det har vært mye prøving og feiling. Man har truffet veldig godt med visse ting, og igjen bommet totalt med noe annet. Dette er butikklivet. For å overleve på et lite sted på landet var vi veldig avhengige av å treffe bredt. Vi måtte analysere hvilken kundegruppe som var de mest lojale, og det var dette som måtte gjenspeiles i butikken. Det har vært mange oppturer og mange nedturer. Man kan for eksempel ha hatt en fantastisk salgsuke, for så å få en overveldende mva-regning neste uke. Det har vært en bratt læringskurve på mange områder. I starten gjorde jeg alt selv. Men jeg skjønte allerede etter kort tid at jeg trengte hjelp. Så jeg ringte storesøster etter noen måneder, og spurte om hun kunne tenke seg å bli med på laget. Og heldigvis svarte hun ja! Dette var nok avgjørende for at butikken er der fortsatt i dag

Sakte men sikkert har vi bygd opp butikken, steg for steg. Fått orden, kontroll og kunnskap på papirer, innkjøp, mottak osv Og pilen har hele tiden gått i riktig retning. Vi vil utvikle oss videre, og om 4 år håper vi at vi at butikken har utviklet seg like mye som den har de fire første årene. Men i denne bransjen kan man ikke ta noe for gitt, og vi gleder oss over hver sesong som vi får holde på med dette. Tilslutt vil jeg si at jeg tror vi som kvinner ofte er redd for å satse, fordi vi er redd for at ting ikke er bra nok. Vi sammenlikner oss med andre, og tenker kanskje mange andre er så mye flinkere. Men hvorfor skal det være et hinder at andre er flinkere? Vi kan la det inspirere oss, og lære av det andre gjør bedre. Men ikke la det hindre oss i å prøve selv.

Min konklusjon er at Nesbuer ikke er verken gjerrige eller vanskelige. Jeg vil heller si at vi har opplevd en utrolig raushet og oppbacking hele veien. Men ansvar for god drift ligger ikke hos kundene, men hos butikkeiere, og her får man bare gjøre så godt man kan Vi håper at det vi har gjort kan inspirere andre. Jeg blir kjempeglad hvis noen kan tenke: Hvis de har klart det, så kan kanskje jeg også få det til! Tusen takk for 4 fine og lærerrike år, vi gleder oss til fortsettelsen!